Bokmålsordboka
tiltvinge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tiltvinge | tiltvinger | tiltvang | har tiltvunget | tiltving! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tiltvungen + substantivtiltvunget + substantiv | tiltvunget + substantiv | den/det tiltvungne + substantiv | tiltvungne + substantiv | tiltvingende |
Betydning og bruk
refleksivt: skaffe seg ved makt
Eksempel
- tiltvinge seg adgang