Bokmålsordboka
tiltre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tiltre | tiltrer | tiltrådte | har tiltrådt | tiltre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tiltrådt + substantiv | tiltrådt + substantiv | den/det tiltrådte + substantiv | tiltrådte + substantiv | tiltredende |
Opphav
trolig etter lavtyskBetydning og bruk
- overta, begynne i
Eksempel
- tiltre en stilling
- slutte seg til
Eksempel
- tiltre et forslag