Bokmålsordboka
tilspisse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilspisse | tilspisser | tilspissa | har tilspissa | tilspiss! |
| tilspisset | har tilspisset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tilspissa + substantiv | tilspissa + substantiv | den/det tilspissa + substantiv | tilspissa + substantiv | tilspissende |
| tilspisset + substantiv | tilspisset + substantiv | den/det tilspissede + substantiv | tilspissede + substantiv | |
| den/det tilspissete + substantiv | tilspissete + substantiv | |||
Betydning og bruk
nå mest refleksivt og i passiv: skjerpes, bli mer spent
Eksempel
- konflikten tilspisser seg;
- motsetningene i partiet tilspisses