Bokmålsordboka
tilskikkelse
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tilskikkelse | tilskikkelsen | tilskikkelser | tilskikkelsene |
Betydning og bruk
hendelse eller opplevelse som oppfattes som sendt av Gud, skjebnen eller lignende
Eksempel
- det var en skjebnens tilskikkelse;
- ha evne til å tåle livets tilskikkelser