Bokmålsordboka
tilsikte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilsikte | tilsikter | tilsikta | har tilsikta | tilsikt! |
| tilsiktet | har tilsiktet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tilsikta + substantiv | tilsikta + substantiv | den/det tilsikta + substantiv | tilsikta + substantiv | tilsiktende |
| tilsiktet + substantiv | tilsiktet + substantiv | den/det tilsiktede + substantiv | tilsiktede + substantiv | |
| den/det tilsiktete + substantiv | tilsiktete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- mest i perfektum partisipp: innført med vilje, ønsket
Eksempel
- skjevheten i lønnssystemet var ikke tilsiktet
- som adjektiv: bevisst
Eksempel
- en tilsiktet fornærmelse