Bokmålsordboka
tilrop
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et tilrop | tilropet | tilrop | tilropatilropene |
Betydning og bruk
rop til noen for å uttrykke advarsel, mishag, oppmuntring eller lignende
Eksempel
- taleren ble møtt med piping og tilrop;
- oppmuntrende tilrop