Bokmålsordboka
tilrede
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilrede | tilreder | tilreda | har tilreda | tilred! |
| tilredet | har tilredet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tilreda + substantiv | tilreda + substantiv | den/det tilreda + substantiv | tilreda + substantiv | tilredende |
| tilredet + substantiv | tilredet + substantiv | den/det tilredede + substantiv | tilredede + substantiv | |
| den/det tilredete + substantiv | tilredete + substantiv | |||
Opphav
av re (2Betydning og bruk
om personer, mest i perfektum partisipp:
Faste uttrykk
- være ille tilredtse forferdelig ut; være mishandlet, skamfert