Bokmålsordboka
tilrane
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilrane | tilraner | tilrana | har tilrana | tilran! |
| tilranet | har tilranet | |||
| tilrante | har tilrant |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tilrana + substantiv | tilrana + substantiv | den/det tilrana + substantiv | tilrana + substantiv | tilranende |
| tilranet + substantiv | tilranet + substantiv | den/det tilranede + substantiv | tilranede + substantiv | |
| den/det tilranete + substantiv | tilranete + substantiv | |||
| tilrant + substantiv | tilrant + substantiv | den/det tilrante + substantiv | tilrante + substantiv | |
Faste uttrykk
- tilrane segskaffe seg på urettmessig måte;
tilrive seg, tiltvinge seg- tilrane seg makten