Bokmålsordboka
tilplante
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilplante | tilplanter | tilplanta | har tilplanta | tilplant! |
| tilplantet | har tilplantet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tilplanta + substantiv | tilplanta + substantiv | den/det tilplanta + substantiv | tilplanta + substantiv | tilplantende |
| tilplantet + substantiv | tilplantet + substantiv | den/det tilplantede + substantiv | tilplantede + substantiv | |
| den/det tilplantete + substantiv | tilplantete + substantiv | |||
Betydning og bruk
plante systematisk, beplante