Bokmålsordboka
tilligge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilligge | tilligger | tillå | har tilligget | tilligg! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tilliggen + substantivtilligget + substantiv | tilligget + substantiv | den/det tilligne + substantiv | tilligne + substantiv | tilliggende |
Betydning og bruk
- være ens plikt, oppgave;høre inn under
Eksempel
- det tilligger ikke vårt kontor å avgjøre dette spørsmålet
- som adjektiv i presens partisipp:
Faste uttrykk
- med tilliggende herlighetermed det som hører til