Bokmålsordboka
tilkople, tilkoble
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilkoble | tilkobler | tilkobla | har tilkobla | tilkobl!tilkoble! |
| tilkoblet | har tilkoblet | |||
| å tilkople | tilkopler | tilkopla | har tilkopla | tilkopl!tilkople! |
| tilkoplet | har tilkoplet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tilkobla + substantiv | tilkobla + substantiv | den/det tilkobla + substantiv | tilkobla + substantiv | tilkoblende |
| tilkoblet + substantiv | tilkoblet + substantiv | den/det tilkoblede + substantiv | tilkoblede + substantiv | |
| den/det tilkoblete + substantiv | tilkoblete + substantiv | |||
| tilkopla + substantiv | tilkopla + substantiv | den/det tilkopla + substantiv | tilkopla + substantiv | tilkoplende |
| tilkoplet + substantiv | tilkoplet + substantiv | den/det tilkoplede + substantiv | tilkoplede + substantiv | |
| den/det tilkoplete + substantiv | tilkoplete + substantiv | |||
Betydning og bruk
mest i perfektum partisipp:
Eksempel
- apparatet er tilkoplet lysnettet