Bokmålsordboka
tilkline
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilkline | tilkliner | tilklinte | har tilklint | tilklin! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tilklint + substantiv | tilklint + substantiv | den/det tilklinte + substantiv | tilklinte + substantiv | tilklinende |
Betydning og bruk
mest i perfektum partisipp:
Eksempel
- være helt tilklint med søle og skitt – full av søle og skitt, tilsmurt