Bokmålsordboka
tilkjennegi
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilkjennegi | tilkjennegir | tilkjennegatilkjennegav | har tilkjennegitt | tilkjennegi! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tilkjennegitt + substantiv | tilkjennegitt + substantiv | den/det tilkjennegitte + substantiv | tilkjennegitte + substantiv | tilkjennegiende |
Opphav
av gi til kjenneBetydning og bruk
gi uttrykk for
Eksempel
- tilkjennegi sitt standpunkt