Bokmålsordboka
tilkjempe
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å tilkjempe | tilkjemper | tilkjempa | har tilkjempa | tilkjemp! |
tilkjempet | har tilkjempet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
tilkjempa + substantiv | tilkjempa + substantiv | den/det tilkjempa + substantiv | tilkjempa + substantiv | tilkjempende |
tilkjempet + substantiv | tilkjempet + substantiv | den/det tilkjempede + substantiv | tilkjempede + substantiv | |
den/det tilkjempete + substantiv | tilkjempete + substantiv |
Betydning og bruk
- refleksivt: kjempe seg til, vinne ved kamp eller hardt arbeid
Eksempel
- tilkjempe seg herredømmet, kunnskaper, en tro
- som adjektiv i perfektum partisipp:
Eksempel
- si noe med tilkjempet ro