Bokmålsordboka
tilhørighet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tilhørighet | tilhørigheten | tilhørigheter | tilhørighetene |
| hunkjønn | ei/en tilhørighet | tilhørigheta | ||
Betydning og bruk
det å høre til eller høre sammen med noen eller noe
Eksempel
- politisk tilhørighet;
- tilhørigheten til nærmiljøet