Bokmålsordboka
tilhylle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilhylle | tilhyller | tilhylla | har tilhylla | tilhyll! |
| tilhyllet | har tilhyllet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tilhylla + substantiv | tilhylla + substantiv | den/det tilhylla + substantiv | tilhylla + substantiv | tilhyllende |
| tilhyllet + substantiv | tilhyllet + substantiv | den/det tilhyllede + substantiv | tilhyllede + substantiv | |
| den/det tilhyllete + substantiv | tilhyllete + substantiv | |||
Betydning og bruk
dekke til;
hylle inn
- brukt som adjektiv:
- et tilhyllet ansikt