Bokmålsordboka
tilgift
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tilgift | tilgiften | tilgifter | tilgiftene |
| hunkjønn | ei/en tilgift | tilgifta | ||
Opphav
etter lavtysk togift ‘tillegg’; av gift (1Betydning og bruk
- noe en får på kjøpet
Eksempel
- få noe i tilgift
- om system som er forbudt i norsk næringsvirksomhet: vare(r) som gis bort eller selges billig mot at en kjøper andre varer for et visst beløp