Bokmålsordboka
tilfartsvei, tilfartsveg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tilfartsveg | tilfartsvegen | tilfartsveger | tilfartsvegene |
| en tilfartsvei | tilfartsveien | tilfartsveier | tilfartsveiene |
Betydning og bruk
del av en vei som leder trafikken inn i et veikryss;
jamfør innfartsvei