Bokmålsordboka
tilendebringe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilendebringe | tilendebringer | tilendebrakte | har tilendebrakt | tilendebring! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tilendebrakt + substantiv | tilendebrakt + substantiv | den/det tilendebrakte + substantiv | tilendebrakte + substantiv | tilendebringende |