Bokmålsordboka
tikke 3
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tikke | tikker | tikka | har tikka | tikk! |
| tikket | har tikket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tikka + substantiv | tikka + substantiv | den/det tikka + substantiv | tikka + substantiv | tikkende |
| tikket + substantiv | tikket + substantiv | den/det tikkede + substantiv | tikkede + substantiv | |
| den/det tikkete + substantiv | tikkete + substantiv | |||
Betydning og bruk
lage en tikkende lyd;
med små, jevne mellomrom lage en monoton rekke av korte, kneppende lyder;
si tikk
Eksempel
- uret tikker
- brukt som adjektiv:
- en tikkende klokke
Faste uttrykk
- tikke innkomme fram (med en liten lyd)
- det tikket inn med meldinger på mobilen
- tikkende bombetilstand som kan føre til katastrofe eller ødeleggelser
- situasjonen i flyktningeleiren er en tikkende bombe