Bokmålsordboka
terrassere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å terrassere | terrasserer | terrasserte | har terrassert | terrasser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| terrassert + substantiv | terrassert + substantiv | den/det terrasserte + substantiv | terrasserte + substantiv | terrasserende |
Betydning og bruk
- gi form som terrasse
Eksempel
- terrassere terrenget
- som adjektiv i perfektum partisipp:
Eksempel
- en terrassert plass