Bokmålsordboka
termittue, termitt-tue
substantiv hunkjønn eller hankjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en termitt-tue | termitt-tuen | termitt-tuer | termitt-tuene |
en termittue | termittuen | termittuer | termittuene | |
hunkjønn | ei/en termitt-tue | termitt-tua | termitt-tuer | termitt-tuene |
ei/en termittue | termittua | termittuer | termittuene |
Betydning og bruk
tue som termitter (1 har bygd og holder til i