Bokmålsordboka
termittue, termitt-tue
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en termitt-tue | termitt-tuen | termitt-tuer | termitt-tuene |
| en termittue | termittuen | termittuer | termittuene | |
| hunkjønn | ei/en termitt-tue | termitt-tua | termitt-tuer | termitt-tuene |
| ei/en termittue | termittua | termittuer | termittuene | |
Betydning og bruk
tue som termitter (1 har bygd og holder til i