Bokmålsordboka
termitt 2
substantiv hankjønn
entall | |
---|---|
ubestemt form | bestemt form |
en termitt | termitten |
Opphav
fra tysk; av gresk therme ‘varme’Betydning og bruk
blanding av aluminium og jernoksid som brenner med sterk varmeutvikling og som blir brukt til sveising og til brannbomber