Bokmålsordboka
teodolitt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en teodolitt | teodolitten | teodolitter | teodolittene |
Opphav
kanskje gjennom middelalderlatin; fra arabiskBetydning og bruk
instrument til nøyaktig vinkelmåling, for eksempel i landmåling