Bokmålsordboka
tannpleier
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tannpleier | tannpleieren | tannpleiere | tannpleierne |
Betydning og bruk
fagutdannet person som (særlig) driver med forebyggende tannrøkt