Bokmålsordboka
tannbein, tannben
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et tannbein | tannbeinet | tannbein | tannbeinatannbeinene |
| et tannben | tannbenet | tannben | tannbenatannbenene |
Betydning og bruk
bein som utgjør den viktigste delen av en tann