Bokmålsordboka
takhelling
substantiv hunkjønn eller hankjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en takhelling | takhellingen | takhellinger | takhellingene |
hunkjønn | ei/en takhelling | takhellinga |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en takhelling | takhellingen | takhellinger | takhellingene |
hunkjønn | ei/en takhelling | takhellinga |