Bokmålsordboka
sørhelling, sydhelling
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sørhelling | sørhellingen | sørhellinger | sørhellingene |
| en sydhelling | sydhellingen | sydhellinger | sydhellingene | |
| hunkjønn | ei/en sørhelling | sørhellinga | sørhellinger | sørhellingene |
| ei/en sydhelling | sydhellinga | sydhellinger | sydhellingene | |
Betydning og bruk
helling (1, 2) som vender mot sør