Bokmålsordboka
særstilling
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en særstilling | særstillingen | særstillinger | særstillingene |
| hunkjønn | ei/en særstilling | særstillinga | ||
Betydning og bruk
særegen stilling, unntaksstilling
Eksempel
- stå i, innta en særstilling