Bokmålsordboka
synkemine
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en synkemine | synkeminen | synkeminer | synkeminene |
| hunkjønn | ei/en synkemine | synkemina | ||
Betydning og bruk
mine (2, 2) som brukes mot ubåter