Bokmålsordboka
bijouteri
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et bijouteri | bijouteriet | bijouteribijouterier | bijouteriabijouteriene |
Uttale
bisjuteriˊOpphav
gjennom fransk; fra bretonsk bizou ‘fingerring’Betydning og bruk
- fellesbetegnelse for smykker av ulike materialer (uedle metaller, steiner og lignende)