Bokmålsordboka
sutenere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sutenere | sutenerer | sutenerte | har sutenert | sutener! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sutenert + substantiv | sutenert + substantiv | den/det sutenerte + substantiv | sutenerte + substantiv | sutenerende |
Opphav
fra fransk ‘holde (seg) oppe’Betydning og bruk
underholde, livberge seg