Bokmålsordboka
surmelk, surmjølk
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en surmelk | surmelken | surmelker | surmelkene |
| en surmjølk | surmjølken | surmjølker | surmjølkene | |
| hunkjønn | ei/en surmelk | surmelka | surmelker | surmelkene |
| ei/en surmjølk | surmjølka | surmjølker | surmjølkene | |
Betydning og bruk
melk som er blitt sur;