Bokmålsordboka
supremati
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et supremati | suprematiet | suprematisuprematier | suprematiasuprematiene |
Opphav
gjennom fransk; fra latin supremus ‘høyeste’Betydning og bruk
overhøyhet, særlig om pavens overhøyhet over den katolske kirke