Bokmålsordboka
supé, supe 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en supe | supeen | supeer | supeene |
| en supé | |||
| supéen | supéer | supéene | |
Opphav
fra fransk av souper ‘spise aftens’, av soupe ‘suppe’Betydning og bruk
finere kveldsmåltid