Bokmålsordboka
sunna
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sunna | sunnaen | sunnaer | sunnaene |
Opphav
fra arabisk ‘vei, livsførsel, tradisjon’Betydning og bruk
del av islamsk lov som bygger på det profeten Muhammed sa og gjorde;
jamfør sunniislam