Bokmålsordboka
sultegrense
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sultegrense | sultegrensen | sultegrenser | sultegrensene |
| hunkjønn | ei/en sultegrense | sultegrensa | ||
Betydning og bruk
nederste grense for hva en kan leve av
Eksempel
- lønningene ligger på sultegrensen