Bokmålsordboka
sule 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sule | sulen | suler | sulene |
| hunkjønn | ei/en sule | sula | ||
Opphav
jamfør norrønt súla ‘støtte, stolpe’Betydning og bruk
- kløft på tre eller visse redskaper;gaffeltre til å vinde fiskesnøre på
- stolpe (med kløft øverst)
- skrev, skritt (4)