Bokmålsordboka
suggerere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å suggerere | suggererer | suggererte | har suggerert | suggerer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| suggerert + substantiv | suggerert + substantiv | den/det suggererte + substantiv | suggererte + substantiv | suggererende |
Opphav
fra latin, opprinnelig ‘legge noe under noe annet’Betydning og bruk
påvirke en person psykisk slik at en kan framkalle forskjellige psykiske tilstander uten hans eller hennes vilje
Eksempel
- la seg suggerere til å gjøre noe
- brukt som adjektiv:
- musikken hadde en suggererende virkning