Bokmålsordboka
sugg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sugg | suggen | sugger | suggene |
Opphav
beslektet med dialektalt svagge ‘gå vaggende’Betydning og bruk
- stort, kraftig dyr
Eksempel
- en skikkelig sugg av en bjørn
- stor, kraftig person