Bokmålsordboka
bibringe 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å bibringe | bibringer | bibrakte | har bibrakt | bibring! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
bibrakt + substantiv | bibrakt + substantiv | den/det bibrakte + substantiv | bibrakte + substantiv | bibringende |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
få til å tilegne seg;
meddele, gi
Eksempel
- bibringe kunnskaper om etikk