Artikkelside

Bokmålsordboka

bibringe 2

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å bibringebibringerbibraktehar bibraktbibring!
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
bibrakt + substantivbibrakt + substantivden/det bibrakte + substantivbibrakte + substantivbibringende

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

få til å tilegne seg;
meddele, gi
Eksempel
  • bibringe kunnskaper om etikk