Bokmålsordboka
stylte 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stylte | stylten | stylter | styltene |
Opphav
beslektet med stiltre egentlig ‘noe stivt, stang’Betydning og bruk
stang med fottrinn et stykke oppå
Eksempel
- gå på stylter