Bokmålsordboka
studierektor
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en studierektor | studierektoren | studierektorer | studierektorene |
Opphav
svenskBetydning og bruk
person i (høyere) undervisningsstilling som samtidig er hovedansvarlig for et fagområde
Eksempel
- folkeuniversitetet utvider sin virksomhet ved å ansette studierektor