Bokmålsordboka
stril
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stril | strilen | striler | strilene |
Betydning og bruk
person som hører til kystbefolkningen rundt Bergen
Eksempel
- hun bor i byen nå, men opprinnelig er hun stril;
- fiskeren sier han har vært stolt stril hele livet