Bokmålsordboka
stril
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stril | strilen | striler | strilene |
Opphav
kanskje av i dialekter strile ‘streve, anstrenge seg’Betydning og bruk
(til dels nedsettende navn på) person som hører til kystbefolkningen rundt Bergen