Bokmålsordboka
strantete, strantet
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| strantet | strantet | strantete | strantete |
| strantete | strantete | ||
Betydning og bruk
som er eller ser ut som en strant
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| strantet | strantet | strantete | strantete |
| strantete | strantete | ||