Bokmålsordboka
strante
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å strante | stranter | stranta | har stranta | strant! |
| strantet | har strantet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stranta + substantiv | stranta + substantiv | den/det stranta + substantiv | stranta + substantiv | strantende |
| strantet + substantiv | strantet + substantiv | den/det strantede + substantiv | strantede + substantiv | |
| den/det strantete + substantiv | strantete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- vokse fort i høyden
Eksempel
- det er svært så gutten har strantet i været
- stå spisst opp i været