Bokmålsordboka
straffedømme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å straffedømme | straffedømmer | straffedømte | har straffedømt | straffedøm! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| straffedømt + substantiv | straffedømt + substantiv | den/det straffedømte + substantiv | straffedømte + substantiv | straffedømmende |
Betydning og bruk
dømme til straff
Eksempel
- være tidligere straffedømt for tyverier