Bokmålsordboka
storsnutet, storsnuta
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| storsnuta | storsnuta | storsnuta | storsnuta |
| storsnutet | storsnutet | storsnutede | storsnutede |
| storsnutete | storsnutete | ||
Betydning og bruk
- som har stor snute
- stor i kjeften, uforskammet