Bokmålsordboka
storskrike
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å storskrike | storskriker | storskreikstorskrek | har storskreket | storskrik! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| storskreken + substantivstorskreket + substantiv | storskreket + substantiv | den/det storskrekne + substantiv | storskrekne + substantiv | storskrikende |
Betydning og bruk
skrike høyt og sterkt;