Bokmålsordboka
stormkur
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stormkur | stormkuren | stormkurer | stormkurene |
Betydning og bruk
voldsom, stormende romantisk oppmerksomhet overfor en annen person;
jamfør kur (2